Slik går det når man ikke får koblet seg til internetten på guttedormen på tre dager. Kan prøve å se på det som en positiv ting – internett kunne ha resultert i en drøss med innlegg uten form og mening. Noe slikt som denne her.

Visst det er en positiv ting med dette så er det å sove til klokken tolv hver dag. I to dager nå har vi lagt oss når folk begynner på skolen klokken åtte i Norge, og stått opp når folk koser seg med et eller annet program på Tv-en i Norge… klokken åtte om kvelden. Vi liker å sove.

Negative er at vi ligger en uke bak matteleksene, og har en bitteliten følelse av at vi ikke fikk alle leksene av Mrs. Payne. (Utal det, finn et annet engelsk ord det ligner på, oversett det til norsk. Det passer henne alt for godt.) Har en tale jeg må øve på, men før jeg kan øve på den må jeg faktisk lage den, har en bunke med notecards fulle av spanske gloser til mandag (de andre har prøve i dag), economics prøve på mandag… er garantert noe mer.

Livet på isolat er kjedelig. Det var ikke akkurat dette jeg kom til USA for. Dersom vi ikke har internet, ser vi på film på en laptop som har såpass dårlig volum at ørene mine gjør vondt. Vi hører lyder, folk som hoster, nabojenten stirrer når jeg går forbi rommet hennes og på badet. Prøver å ikke tenke på den deilige asbesten som er nede i kjelleren. Vi gikk på en liten oppdagelsesferd, skjønner du, og fant noe som ser ut som et sted det før bodde noen, men som… det ikke bor noen lenger. På en dør ser vi skiltet “Warning asbestus” og nå tror, i alle fall jeg, at det er overalt her. Kanskje vi prøver å skremme oss selv siden vi ikke har noe bedre å gjøre på? Må nevne at vi bor ovenfor rom 113. Overtroisk, anyone?

Saints hadde sin siste volleyballkamp mot CHS på torsdag, noe som jeg hadde ganske lyst å være med på… forstår ikke helt meningen med å ikke spille det litt lenger.

44

I mangel på bilder, slenger jeg ut dette her.